DAK informasjon

Dataassistert konstruksjon, ofte forkortet DAK eller med den engelske betegnelsen CAD (Computer Aided Design), er konstruksjon og teknisk tegning som utføres ved hjelp av datamaskinbaserte programvarer og redskaper. Slike programmer brukes av ingeniører, arkitekter og andre designere innen ulike industrier og fag, som for eksempel kjemikalie- og oljeindustrien og innen bygg og anlegg..
ArchiCAD som selges av Graphisoft har vært på markedet i 25 år med fokus på byggebransjen. Mer enn 50 % av norske arkitekter bruker i dag ArchiCAD. Det siste året har mer enn 1500 studenter ved universiteter, høyskoler og fagskoler tatt i bruk ArchiCAD i forbindelse med sin utdannelse.
Gjennom tidene er nok Autodesks program AutoCAD det mest utbredte, de passerte for noen år siden 45 millioner solgte lisenser. Autodesk Inventor er et moderne 3D-system fra Autodesk for mekanisk design som har blitt svært utbredt i Norge etter at det ble lansert så sent som i 1999.
Der det tidligere var tilfredsstillende med programvare som kunne fremstille todimensjonale tegninger, kreves det i dag ofte tredimensjonale modeller. Man skiller derfor mellom de tradisjonelle DAK-systemene som erstatter tegnebrettet og de mer moderne DAK-systemene som primært er modellbaserte. Forskjellige tegninger og presentasjoner (snitt, oppriss, isometrisk, perspektivisk, fotorealistisk osv.) er i praksis noe man høster etter behov fra modellene.
Innenfor bygg kaller man ofte denne type modeller for Bygg-Informasjons-Modeller ( BIM ) da det ligger i betegnelsen at det er mer fokus på informasjon enn tradisjonelle tegninger.

BIM står både for BygningsInformasjonsModell - når man snakker om produktet og BygningsInformasjonsModellering - når man snakker om prosessen.

Informasjonsmodellering

De to viktigste bokstavene her er I og M for informasjonsmodellerin. De tingene man vil modellere (i vårt tilfelle bygninger og andre byggverk med arealer, bygningsdeler, installasjoner og utstyr) opprettes som 

• objekter (f.eks en dør, IfcDoor),
• som kan tildeles egenskaper (f.eks brannklasse EI-60)
• og ha relasjoner (denne branndøren tilhører vegg ABC123 som er med å avgrense rom C456) mellom seg.

Når man modellerer, er det sentrale hva slags informasjon det er snakk om (f.eks at det er en branndør i brannklasse EI-60), og ikke hvordan noe rent visuelt ser ut med bruk av streker og symboler på en todimensjonal (2D) plantegning.

Etterhvert som man prosjekterer med BIM, vil man hele tiden berike modellen med ny informasjon (f.eks at branndøren skal ha farge RAL 3020 og lydklasse R´w 35 dB). Som rapport fra modellen kan man hente ut f.eks 2D-plantegninger, 3D-visualiseringer, 4D-framdrift, 5D-kostnad-framdrift – men også ”0D”-mengdelister, dørskjemaer osv.

 2D

En firkant har to dimensjoner - lengde og bredde.

2D eller todimensjonal innebærer at det finnes to dimensjoner på en flate; høyde og bredde, akkurat som en firkant. Ved hjelp av koordinatene x og y (to dimensjoner) kan vi finne frem på flaten. Todimensjonale objekter har ikke dybde, noe blant annet terninger har. 2D er et matematisk verktøy, men blir også brukt i videospill og informatikk.

I matematikk blir 2D brukt i blant annet geometri, mens i videospill blir det brukt som et perspektiv.

En dataskjerm kan f.eks. bare vise todimensjonale bilder, selv om den kan gjøre det på en måte som får det til å se ut som 3D og selv om det er en tredimensjonal virkelighet som skal fremstilles. En sirkel er todimensjonal, mens en kule er tredimensjonal. 2D brukes vanligvis i dak som plan og arbeidstegninger.

 

Tredimensjonal

En kube er en tredimensjonal, geometrisk form, altså en matematisk form med tre dimensjoner: høyde, dybde og bredde.

Med tredimensjonal mener vi at et en gjenstand eller matematisk figur har tre dimensjoner, det vil si en utstrekning både i høyden, bredden og dybden. Alt vi betrakter og omgås i den fysiske, konkrete verden rundt oss, er tredimensjonalt. Dette kan vi sanse direkte gjennom berøring, kroppens bevegelser og balansefølelse og gjennom lydinntrykk som forandrer seg. Særlig viktig for denne opplevelsen er imidlertid menneskets to øyne som skaper et stereoskopisk dybdesyn. Det gir oss visuelle opplysninger om de tredimensjonale omgivelsene, om avstander og størrelser i et rom eller volum. Visuelle effekter i filmer, datagrafikk og annet som skal gi en optisk illusjon av en slik tredimensjonal virklighet, kalles ofte 3D og 3D-effekter.