Dataassistert konstruksjon, ofte forkortet
DAK eller med den
engelske betegnelsen
CAD (
Computer Aided Design), er konstruksjon
og teknisk tegning som utføres ved hjelp av datamaskinbaserte programvarer og
redskaper. Slike programmer brukes av ingeniører, arkitekter og andre designere
innen ulike industrier og fag, som for eksempel kjemikalie- og oljeindustrien
og innen bygg og anlegg..
ArchiCAD som selges av Graphisoft har vært på markedet i 25 år med fokus på
byggebransjen. Mer enn 50 % av norske arkitekter bruker i dag ArchiCAD.
Det siste året har mer enn 1500 studenter ved universiteter, høyskoler og
fagskoler tatt i bruk ArchiCAD i forbindelse med sin utdannelse.
Gjennom tidene er nok Autodesks program AutoCAD det mest utbredte, de
passerte for noen år siden 45 millioner solgte lisenser. Autodesk Inventor er
et moderne 3D-system fra Autodesk for mekanisk design som har blitt svært
utbredt i Norge etter at det ble lansert så sent som i 1999.
Der det tidligere var tilfredsstillende med programvare som kunne fremstille
todimensjonale tegninger, kreves det i dag ofte tredimensjonale modeller. Man
skiller derfor mellom de tradisjonelle DAK-systemene som erstatter tegnebrettet
og de mer moderne DAK-systemene som primært er modellbaserte. Forskjellige
tegninger og presentasjoner (snitt, oppriss, isometrisk, perspektivisk,
fotorealistisk osv.) er i praksis noe man høster etter behov fra modellene.
Innenfor bygg kaller man ofte denne type modeller for Bygg-Informasjons-Modeller
( BIM ) da det ligger i betegnelsen at det er mer fokus på
informasjon
enn tradisjonelle
tegninger.
BIM står både for BygningsInformasjonsModell - når man snakker om
produktet og BygningsInformasjonsModellering - når man snakker om prosessen.
Informasjonsmodellering
De to viktigste bokstavene her er I og M for
informasjonsmodellerin. De tingene man vil modellere (i vårt tilfelle bygninger
og andre byggverk med arealer, bygningsdeler, installasjoner og utstyr)
opprettes som
- objekter
(f.eks en dør, IfcDoor),
- som
kan tildeles egenskaper (f.eks brannklasse EI-60)
- og
ha relasjoner (denne branndøren tilhører vegg ABC123 som er med å
avgrense rom C456) mellom seg.
Når man modellerer, er det sentrale hva slags informasjon det er snakk
om (f.eks at det er en branndør i brannklasse EI-60), og ikke hvordan noe rent
visuelt ser ut med bruk av streker og symboler på en todimensjonal (2D)
plantegning.
Etterhvert som man prosjekterer med BIM, vil man hele tiden berike
modellen med ny informasjon (f.eks at branndøren skal ha farge RAL 3020 og
lydklasse R´w 35 dB). Som rapport fra modellen kan man hente ut f.eks
2D-plantegninger, 3D-visualiseringer, 4D-framdrift, 5D-kostnad-framdrift – men
også ”0D”-mengdelister, dørskjemaer osv.
2D
En firkant har to dimensjoner - lengde og bredde.
2D eller todimensjonal innebærer at det finnes to dimensjoner på
en flate; høyde og bredde, akkurat som en firkant. Ved hjelp av koordinatene x
og y (to dimensjoner) kan vi finne frem på flaten. Todimensjonale
objekter har ikke dybde, noe blant annet terninger har. 2D er et matematisk
verktøy, men blir også brukt i videospill og informatikk.
I matematikk blir 2D brukt i blant annet geometri, mens i videospill blir
det brukt som et perspektiv.
En dataskjerm kan f.eks. bare vise todimensjonale bilder, selv om den
kan gjøre det på en måte som får det til å se ut som 3D og selv om det er en
tredimensjonal virkelighet som skal fremstilles. En sirkel er todimensjonal,
mens en kule er tredimensjonal. 2D brukes vanligvis i dak som plan og arbeidstegninger.
Tredimensjonal
En kube er en tredimensjonal, geometrisk form, altså en matematisk form
med tre dimensjoner: høyde, dybde og bredde.
Med tredimensjonal mener vi at et en gjenstand eller matematisk
figur har tre dimensjoner, det vil si en utstrekning både i høyden, bredden og dybden.
Alt vi betrakter og omgås i den fysiske, konkrete verden rundt oss, er
tredimensjonalt. Dette kan vi sanse direkte gjennom berøring, kroppens
bevegelser og balansefølelse og gjennom lydinntrykk som forandrer seg. Særlig
viktig for denne opplevelsen er imidlertid menneskets to øyne som skaper et stereoskopisk
dybdesyn. Det gir oss visuelle opplysninger om de tredimensjonale omgivelsene,
om avstander og størrelser i et rom eller volum. Visuelle effekter i filmer, datagrafikk
og annet som skal gi en optisk illusjon av en slik tredimensjonal virklighet,
kalles ofte 3D og 3D-effekter.